HJEM     NETTSTEDKART     SKRIV UT

Hjem > Om ÅFIL

ÅFILs historie.

Tale skrevet av Terje A. Bredvold

Tale i anledning ÅFIL`s 75-års jubileum.

Styret – ÅFIL-venner!

Jeg er blitt bedt om å holde en tale som viser ÅFIL`s utvikling og historie frem til i dag.

Protokollene som jeg har hatt tilgang til er av svært varierende kvalitet, noen er dessverre mangelfulle eller det har eksistert flere protokoller.

Åsnes Finnskog Idrettslag ble stiftet på årsmøtet til Åsnes Finnskog Skilag 31121933. Der står det i protokollen at de vedtok nye lover for laget som heretter skal hete Åsnes Finnskog Idrettslag. I 1934 er de medarrangører av Trangenrennet under navnet Åsnes Finnskog Idrettslag. Åsnes Finnskog Skilag hadde sitt stiftelsesmøte 22111931. Egentlig var det meningen at laget skulle hete Brattveltbakken.

Formålsparagrafen forteller at lagets formål er å virke for skiidretten på Åsnes Finnskog. Det første styret besto av Karsten Hanssen, Oddbjørn Østby, Sigurd Langerud, Kåre Alstergren og Gudor Berntsen. Karsten Hanssen var formann og det var han så lenge det het Åsnes Finnskog Skilag.

De arrangerte både kretsrenn, hovedkretsrenn, skoleskirenn og klubbrenn. Dessverre måtte de avlyse både skoleskirennet og kretsrennet i kombinert i 1931 på grunn av snømangel. Flere av disse rennene var rene folkefestene med mange tilskuere.

På den korte tiden hadde de rukket å utrope minst 3 æresmedlemmer: August og Karl Bredvold og Erling Steenberg.

De første årene under navnet Åsnes Finnskog Idrettslag ble det også i hovedsak drevet med vintersport. Det ble arrangert kretsrenn, skoleskirenn og Trangenrennet. Vi var med og arrangerte Trangenrennet fra det første rennet i 1934 to the bitter end. Noen vintre var det så lite snø at flere av løpene ble avlyst. Et av høydepunktene var den årlige konkurransen i 4x10 km stafett mot idrettslaget Finne. Den første gikk av stabelen i 1936 i Kilen og fikk stor publikumsoppslutning. Finne fikk det første nappet i vandrepokalen både i gutte- og herreklassen. Raskest etappe blant herrene gikk John Rønning, Finne. Blant guttene hadde ÅFIL`s Olaf Bjørnstad beste etappetid. Hvem som til slutt fikk vandrepokalen til odel og eie kjenner jeg ikke til.

Idrettslaget har gjennom årene hatt mange satsningsområder. De har drevet med langrenn, kombinert, hopp, skøyter, fotball, friidrett, trim, svømming, luft- og miniatyrskyting, bordtennis, triathlon, duathlon og håndball. Trimgruppa har hatt mange ulike trimtilbud, både innekvelder i gymsalen på skolen, joggeturer, sykkelturer med mer. En sykkeltrim-konkurranse i sprutregn samlet 72 deltagere. Finnskogkarusellen har blitt arrangert sammen med Finn-Trim og Østlendingen i mange år til glede for både store og små trimmere og er fortsatt et godt tilbud for mange.

ÅFIL har hatt mange undergrupper gjennom årene og 2 av dem skiller seg ut av det vanlige. I 1972 ble det opprettet et bedriftsfotballag under Trimgruppa. Det var mange forslag på navn: Finn-Trim, Kilen Trim, Finn-Kam, Lett Blanding, Skogen og Finnskogkameratene. Finn-Trim vant avstemningen. Dets første formann ble Leif Husebæk. I dag er Finn-Trim skilt ut fra idrettslaget. Den andre gruppa er snøscootergruppa som ble etablert i 2007 med Arild Bredesen som dens første gruppeleder.

De av idrettslagets utøvere som har nådd lengst i sin idrett bør være Bernhard Holtet som i 1936, 37 og 38 ble nummer 16 i sin klasse i Birkebeinerrennet. For 1939 står det bare at han var langt under maksimaltiden i det samme rennet. I 1936 brukte Bernhard tiden 6,07,35. I tillegg vant Viktor Krogsæter klassen sin i Rafjelløpet på 50 km med tiden 4,32,35 i 1936. Arild Bergersen har vel gått det raskeste Trangenrennet av våre medlemmer da han i 1980 gikk på 1,41,14. Dette med forbehold om prestasjoner som ikke har kommet meg for øre.

A-laget i fotball ble på nytt startet i 1979 og ble kretsmestere i 7 divisjon første året og i 1981 ble de kretsmestere i 6. divisjon. På det beste havnet de i 4. divisjon.

Idrettslaget har ligget ”nede” i 2 perioder. Det er ikke notert noe i protokollen mellom februar 1940 og juli 1945. Dette skyldes andre verdenskrig. I tillegg er det ikke stoff å finne mellom 1960 og 1965. Da de startet opp igjen i 1945 så gikk Badstuklubben og Velta Arbeider Idrettslag inn i ÅFIL.

Vi har og har hatt mange anlegg gjennom disse årene. I dag har vi Idrettsplassen på Langmoen (grunneier), lysløypeanlegget på Velta og er med i Kilen Nærmiljøanlegg. Tidligere har vi også hatt flere hoppbakker: Brattveltbakken og Utnesbakken, begge beliggende i Udnæseth skog, Eftasdulpbakken/Skaftbakken i Sørsåsen og Skuleskibakken i Brattlia. Brattveltbakken ble påkostet slik at en bulldozer jevnet unnarennet og sletta. I dag ser man bare råtne rester av stillasen, ellers ligger den fortsatt åpent til i terrenget og vitner om hvor stor den egentlig var. Den ble bygd 1931. En del vintre var så snøfattige at de måtte kjøre snø til bakken, enkelte år var det så lite snø at rennene måtte avlyses. Utnesbakken er vel den bakken som det skal minst arbeide til før man kan ta et hopp igjen.

ÅFIL hadde også egen treningsplass på Velta. Den ble gitt bort til Velta Vel. I tillegg har vi vært medeiere i Kilen Samfunnshus og vært pådrivere i restaurering av Kilen Badstue. Vår halvdel i Kilen Samfunnshus ble gitt bort i 2002 til Kilen Vel.

Lysløypeanlegget ble ferdig i 1979. I dag inneholder det 3 traseer på 0,5, 2 og 3 km. Den er jevnlig vedlikeholdt og blir fortsatt mye brukt. I de siste årene er den blitt brukt året rundt. Finnskogkarusellen legger flere av sine løp dit.

Idrettsbanen på Langmoen ble oppdyrket av Helge Nymoen og Åge Kilen. De hadde det som sommerjobb og var utrustet med en stubbryter. Etter en kort og hektisk periode dalte interessen for banen og den grodde igjen. Det var nære på at den ble solgt tilbake til Guttorm Langmoen, men i stedet så kom det nye tider og banen ble satt i stand igjen.

Kilenga fortjener et eget kapittel for seg selv. Kilen Skytterlag og ÅFIL bygde denne sammen i 1949 og allerede første driftsåret var den nedbetalt og ga et overskudd. Gjennom tidene har også Kilenga`s popularitet gått i bølgedaler, men det er ikke å komme forbi at den har gitt kjærkomne penger i klubbkassa. Kilenga har også bokstavelig talt vært ute i hardt vær flere ganger. Både storm og flom har gjort skade flere ganger. Spesielt isdam ved Nyåoset kan gi store mengder vann over området.

Flest betalende var det vel på NRK`s fredagskveld på Kilenga med Bröderna Lindqvist og Freddy Kristoffersen. Da skal det ha vært rundt regnet en 1500 personer på Kilenga. I dag kan man vel si at det er hjemmescenen/hjemmebanen til Contrazt og festene trekker en 300 – 350 feststemte mennesker. Dozere og Tømmerfløtivalen leier Kilenga hver sommer. Kilenga`s 50-års jubileum ble behørig feiret i 1999 med familiedag på dagtid og fest på kvelden.

I anledning oppsvinget på 70-tallet ble Kilenga modernisert. I dag er dette ført tilbake til 1950-tallet ved hjelp av midler fra Hedmark Fylke. Nå gjenstår det bare å få satt opp en billettbu slik det var her til den ble revet. Etter det ønsker fylket å frede Kilenga. Livet på Kilenga hadde ikke kunne blitt gjennomført uten den velvilje de forskjellige grunneiere har utvist. I dag er det Bodil Aarnes som er grunneier.

Som alle vet så krever det penger å drive et idrettslag og man har prøvd lykken på mange måter. Fester, bingo, TV-lotteri, kakebasarer, parkeringsplass under Titano-festivalen, salg av shampo med mer har gjennom årene dratt inn betydelige beløp. 2 ganger har vi hatt ansvaret for deler av 2 fartsetapper under Rally Norway med stor dugnadsinnsats. Så har vi da fått råd til både snøscootere, ismaskin og traktorgressklippere i tillegg til de anleggskostnader vi har hatt. I 1980 gikk man til innkjøp av en 48-seters DAF, 1964-modell. En periode arrangerte de nyttårsfester og maskerader. Nyttårsfestene stoppet opp da det ble svært vanskelig å skaffe musikk til disse festene.

Stor aktivitet krever innsats fra medlemmene. Utellelige er de antall timer som er lagt ned gjennom årene i form av dugnader og diverse verv. For mange har interessen nærmest gått i arv og vi kan finne 3 generasjoner på rad som gjør en innsats for ÅFIL (til og med 3 generasjoner fra 2 sider). En stor takk til alle som har stilt opp gjennom årene.

Av æresmedlemmer er det så vidt jeg kan se bare 1 siden Åsnes Finnskog Idrettslag ble stiftet. Det er Jan Kåre Bekkemoen som i 1980 ble utnevnt for sin store og mangeårige innsats for laget. Han var også formann i 2 perioder: 1955 og 56, og 1965 – 1975.

Formenn/ledere i laget, Åsnes Finnskog Skilag:

1931: Karsten Hanssen

1932: Karsten Hanssen

1933: Karsten Hanssen

Formenn/ledere i laget, Åsnes Finnskog Idrettslag

1934: Karsten Hanssen

1935, 36 og 37: Søren Søgård

1938, 39 og 40: Haakon Kilen

1940, 41, 42, 43 og 44: Laget lå nede på grunn av krigen.

1945, 46, 47, 48, 49, 50 og 51: Mangler dokumentasjon foreløpig.

1952 og 53: Asbjørn Molberg

1954: Ove Olsen

1955 og 56: Jan Kåre Bekkemoen    

1957: Åge Kilen

1958 og 59: Rolf Lie

1960, 61, 62, 63 og 64: Thor Paulsrud

1965, 66, 67, 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74 og 75: Jan Kåre Bekkemoen

1976 og 77: Aage Embretsen

1978, 79, 80, 81, 82 og 83: Arne Granvoll

1984: Berit Granvoll

1985, 86 og 87: Arne Myrvold

1988: Ingen leder, men nestformann Odd Bredvold ledet laget.

1989: Arild Bergersen

1990 og 91: Arne Granvoll

1992 og 93: Bjørn Granvoll

1994, 95, 96 og 97: Arne Granvoll

1998, 99 og 2000: Terje Skymoen

2001: Ingen leder, men nestformann Arild Bergersen ledet laget.

2002, 03, 04, 05, 06, 07 og 08: Terje Audun Bredvold

2009, 10 og eventuelt videre: Jan Sverre Moen

Medlemstallet har variert mye gjennom årene, fra mellom 20 og 30 det første året til 425 i 1983. I dag er det ca. 300 medlemmer i ÅFIL.

Idrettslagets 50-års jubileum ble feiret med utstilling og loddsalg i DnC`s lokaler på Flisa og med fest på Sandberg, Velta der Svingles spilte opp til dans.

I dag er det barna som er prioritert satsingsområde for ÅFIL, men flere voksne medlemmer deltar både her og der i skirenn, mosjonsløp og annet.

I dag består idrettslaget av følgende grupper:

Arbeidsutvalget/styret, Trimgruppa, Fotballgruppa, Karusellgruppa, Skigruppa og Barneidrettsgruppa.

I tillegg er det flere større eller mindre verv som må til for at hjulene skal gå rundt.

 

 








Tekstboks
Slik ser en tekstboks ut. Den setter du inn fra verktøylinjen i editoren, ved å klikke på ikonet